ANMELDELSE: Trials HD (360)

“Faen”, “Helvete” og “Fitte” er kun tre fy-ord du kommer til å bruke når du for 126. gang feiler det samme hoppet i 150 kilometer i timen, og styrter ned med hodet først i et hav av eksplosive tønner med påfølgende eksplosjoner. En ødelagt håndkontroll og et par fristende halvtilnærmelser mot tv-skjermen senere er du klar til å fortsette. Det er da du innser at du er blitt avhengig, på en umulig jakt etter gullmedaljer på HVER ENESTE JÆVLA BANE. “Trials” er definitivt et passende navn på dette spillet.
Trials er en sidescrollende cross-simulator, hvor du konkurrerer med resten av verden (eller i det minste en kompis på vennelista) på det som uten tvil er de mest sinnsvake, onde og desto mer frustrerende banen noensinne. I begynnelsen ser det veldig uskyldig ut: Du akselererer med høyre pekefingerknapp (på fagspråket kjent som RT), den venstre for å bremse (LT), mens venstre tommelstikke gir deg muligheten til å balansere vekten forover eller bakover på sykkelen. Og det er det hele. Uten tvil en frisk bris i en verden hvor det virker som om det er om å gjøre å lage et spill som har så mange knapper og knappekombinasjoner som overhodet mulig.
Det første du gjør er å sette vanskelighetsgraden på “Normal”, kun for å få en følelse med spillet, og fyrer opp en av testbanene. Du akselererer, flipper sykkelen over, lander på hodet, og prøver igjen. Etter seks-syv forsøk føler du deg klar til å ta fatt på en av de ordentlige banene, og det er her spillets genialitet kommer til syne. For ingenting kan forberede deg på den farten, ferdigheten og tålmodigheten du må ha for å for å fullføre samtlige baner. Joda, alle banene har utallige checkpoints, noe som strengt tatt gir deg uendelig med liv, men det betyr lite når ferdigheten som trengs for å komme gjennom de fleste banene er høy. Veldig høy. Nøkkelordene er balanse, planlegging, logikk og en grunnleggende forståelse for hvordan fysikk er i praksis. Det å få en følelse av at du mestrer en bane er med på å gjøre spillet enda mer vanedannende, kombinert med symptomer som hodepine, såre tomler og øyne som svir.

Skjønt, så enkelt er det jo ikke. For det første konkurrerer du med samtlige av vennene dine som har spillet (Noe spillet er veldig påpasselig med å informere deg om, da det hele tiden viser hvor langt foran (og bak) du er bak dem). En genial idé fra utviklernes side, for det gir spillet en enorm konkurransefølelse, samtidig som det gir en følelse av et større community. Kombinert med at du får en “Feil” hver gang du restarter en bane (De overnevnte gullmedaljene krever ofte at du fullfører banen uten en eneste feil) og “Ok, kun én bane til. Jeg SKAL klare det!” har du en vinneroppskrift uten sidestykke.
Det skorter heller ikke på variasjonen. Et stort utvalg av sykler (inkludert noen fryktelig teite), en rekke baner med enda flere looper, oppover- og nedoverbakker, hopp, enorm hurtighet og varierte fysikkoppgaver gjør at utstråler en følelse av at du hele tiden møter noe nytt. Ellers er det en rekke minispill (disse fant jeg heller kjedelige selv, men pytt på), inkludert å hoppe gjennom flammeringer, kræsje for å knuse så mange bein som mulig, og så videre. Ikke har jeg nevnt editoren enda heller, som gir deg anledning til å lage dine egne dødelige baner, dele dem med venner og le når de en uke senere enda ikke har klart dem.

Det er flott å se et ekte “Old School” arkadespill for én gangs skyld: Utilgivelig vanskelig, dog belønnende for dedikerte spillere. Jeg kan ikke huske siste jeg gikk fra å være sint, glad, skuffet, sjokkerte, enda mer sint, leende, strålende og enda sintere i løpet av to minutter. Sannsynligvis aldri. Definitivt ikke Ikaruga, som ga meg en steinmur på level 3 det nektet å slippe meg forbi. Nei, Trials er diabolsk på en annen måte. Du føler aldri at det er for vanskelig, for du har alltid følelsen av at du kan komme “litt videre”. Og du gjør det, millimeter for millimeter, helt til du kommer over den store prøvelsen (Etterfulgt av nok en stor prøvelse, og enda en, og enda en…).
Trials koster ikke mer enn 1200 MS (rundt 100 kroner), og er ved siden av Battlefield 1943 noe av det bedre du kan bruke pengene dine på på Xbox Live akkurat nå. Eller, la meg omformulere det litt: Trials er ikke bare noe av det bedre på Xbox Live, det er noe av det beste som kommer til å gis ut i hele 2009, og setter flere spill til fullpris i skammekroken hva gjelder gameplay og detaljnivå. KJØP DET!
Nå er det på tide å kapre de siste gullmedaljene. Eller knuse tv’en. Sannsynligvis blir det det siste.

september 11, 2009 kl. 6:22 pm
Dette var jo veldig bra både rent tekstmessig og i layout/utseende. Flott blogg du har fått deg!
Mvh. Suppeelsker.
september 11, 2009 kl. 10:53 pm
Takk for det, Suppeelsker! Kjekt å se at noen faktisk leser dette, skal prøve å holde den enda mer oppdatert fremover
september 25, 2009 kl. 12:30 pm
“Skamm-digg! anmeldelse, synd at det er så få som leser det, gamereactor kvalitet
september 26, 2009 kl. 12:51 pm
Bra anmeldelse! Har hatt en good del timer med dette spillet selv, og det er akkurat som du beskriver. KUDOS!
oktober 13, 2009 kl. 2:25 pm
Du skriver veldig flott, og rett fra levra.
Fortsett med dette!
desember 30, 2009 kl. 12:55 am
Flott anmeldelse dette her, hadde det ikke vært for at jeg ikke eier tålmodighet, så hadde jeg kjøpt det på rappen! Kudos!